This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
96 timer i Kanariøyenes vulkanske landskap, mellom Lanzarote og Tenerife
For mange er Kanariøyene synonymt med masseturisme på gigantiske feriesteder. Men bør man være en snobb og ignorere dem? Svaret er helt klart nei. Vi tilbyr deg 96 timer med oppdagelser i de til tider uvirkelige vulkanske landskapene på Lanzarote og Tenerife.






Dag 1 - Ankomst til Lanzarote
Hva vi skal gjøre på Lanzarote Vi planlegger å lande på Lanzarote (Arrecife, ACE) tidlig på ettermiddagen, hente leiebilen vår på flyplassen og kjøre rett til sørspissen av øya, der Papagayo-kysten har flere vakre strender.
Vi forlater hovedvei LZ-2 før Uga og svinger til venstre inn på LZ-702, som går gjennom Las Casitas og Femès. Du passerer Maciot, som er oppkalt etter Maciot de Béthencourt, nevøen til Jean de Béthencourt, som erobret øya fra Cau i 1402, og som har hus fra denne perioden, blant annet et gjestehus, Casa Rural Los Ajaches, der tradisjonen sier at Maciot selv bodde.
Til venstre ser vi fjellene i Los Ajaches nasjonalpark. For å komme til kysten tar du grusveien til venstre i den siste rundkjøringen ved enden av Route 702 (rett frem kommer du til Playa Blanca, som er hjemsted for et stort antall feriesteder). På venstre side ser du Hacha Grande-massivet.
Den siste delen av grusveien, som gir tilgang til strendene, ligger inne i parken, og du må betale 3 euro per person i bomstasjonen for å fortsette. Men du blir belønnet med noen vakre strender, hvorav Papagayo, som danner en bue omgitt av to klipper, er den mest berømte. Playa Mujeres, litt lenger nord, er den lengste (400 meter).
For å fortsette rundturen på øya plukker vi opp LZ-2 ved Playa Blanca og setter kursen nordover mot Salines de Janubio. Disse er ikke åpne for besøkende, men byr på en fantastisk utsikt fra veien (parkering er tilgjengelig), med sine rektangulære former og subtile pastellfarger. Sving til venstre for å kjøre forbi saltverkene og inn på kystveien (LZ-703).
Denne pittoreske veien byr på ytterligere to attraksjoner: Los Hervideros (spansk for "rasende bølger"), der bølgene bryter langs lavasteinene. Like før du kommer til fiskerlandsbyen El Golfo, ligger den grønne lagunen El Charcho de los Clicos. Denne lagunen, som er forbundet med havet via underjordiske sprekker, har fått sin farge på grunn av den høye konsentrasjonen av en spesiell algeart. Den grønne fargen danner en slående kontrast til den grå vulkanske sanden og de okerfargede klippene ovenfor.
El Golfo er hjemsted for en rekke fiskerestauranter. Sannsynligvis ikke gourmetadresser, men fisk av høy kvalitet. Hvis du liker solnedganger, gjør den vestvendte beliggenheten det til et flott sted å se solskiven forsvinne under horisonten. Vær imidlertid oppmerksom på at tempoet ikke er særlig spansk: Ved 22-tiden er stedet relativt øde, og noen etablissementer har allerede stengt dørene.
La Geria
Kanskje foretrekker du heller å nyte kveldslyset inne i landet, med tapas på en av bodegaene i La Geria. For å gjøre det, tok vi LZ2 - som fortsatt er den samme - via LZ-104, som går gjennom et lavafelt. En forsmak på landskapet i Timanfaya-parken til venstre. Det ville egentlig vært ideelt å besøke den i kveldslys, men de siste turene finner sted kl. 17.00 (kl. 18.00 i sommermånedene), så du må vente til dagen etter.
Etter å ha passert Yaiza og Uga kommer vi til samme rundkjøring som vi tok 702, men denne gangen svinger vi til venstre (nordover) mot La Geria (LZ-30). Landskapet i La Geria er unikt for Lanzarote, og er et resultat av bøndenes utholdenhet i møte med en nådeløs natur.
Mellom 1730 og 1736 endret en rekke utbrudd øyas ansikt i stor grad, og flere vulkaner dukket opp og dekket mer enn en fjerdedel av øyas overflate med lava. Hele landsbyer, deriblant Timanfaya, som har gitt navn til parken, ble begravd. I dag er den svarte jorden på La Geria oversådd med hundrevis av halvkuleformede hulrom som er gravd av bønder på jakt etter dyrkbar jord. Lave murer(zocos) beskytter de skjøre vinrankene mot vinden.
Stopp for eksempel på bodegaen El Chupadero, som kan skilte med en fin utsikt over landskapet og levende musikk om kveldene. Det finnes også bodegaen El Grifo, som er den eldste på øya.
Hvor skal man bo på Lanzarote? De beste hotellene, B&B-ene og villaene
For dette korte oppholdet på Lanzarote foretrekker vi adresser som gjenspeiler den landlige karakteren til denne vulkanske øya.
For de som likevel foretrekker luksusovernatting i et klassisk hotellmiljø, har vi Melia Las Salinas, et stort feriested som også omfatter 9 Garden Villas, hver med sitt eget 20 m2 store private basseng, utendørs dusj og balinesisk seng, med et samlet areal - innvendig og utvendig - på 500 m² (ca. 500 euro per natt). Også verdt å merke seg: feriestedets svømmebassenger, designet av César Manrique.
Paradisus by Meliá Salinas Lanzarote
Av. de las Islas Canarias, s/n, 35508 Costa Teguise, Las Palmas, Spania
Dag 2 - Ildfjellene og César Manriques kreasjoner
Vi starter dagen med et besøk i Timanfaya-parken, som åpner kl. 10 om formiddagen. Hele Montañas del Fuego-området ble skapt av de nevnte utbruddene på 1700-tallet, noe som gjør det til et av de yngste landskapene i verden.
Morgenen er ideell, siden det fortsatt er begrenset med folk (alternativt kan du gjøre dette programmet i omvendt rekkefølge, og ankomme kl. 17.00 for avgang av de siste turene). Det er kun mulig å besøke parken via en 50-minutters busstur. Dette er litt frustrerende, for selv om vi forstår behovet for å bevare dette skjøre miljøet, skulle vi gjerne ha hatt muligheten til å stoppe opp og beundre dette fantastiske landskapet uten å hele tiden stå bak glasset i en buss.
Heldigvis har vi også en fantastisk utsikt fra bygningen som er tegnet av César Manrique (se nedenfor), og som huser restauranten og butikken El Diablo. En av stedets kuriositeter er den naturlige ovnen der kylling og annet kjøtt grilles før det serveres i restauranten. Hvis du spiser lunsj her, finner du ingen gourmetretter, men moderate priser og en uslåelig panoramautsikt fra den runde spisesalen.
Ved inngangen til Timanfaya Park anbefaler vi at du kjøper en billett som gjelder for 3 eller 4 centros turisticos, ettersom vihar tenkt å fortsette dagen med å besøke de andre kreasjonene til César Manrique. Denne Lanzarote-fødte kunstneren (1919-1992) arbeidet hele livet for å bevare øya, og begrenset utvidelsen av hoteller og feriesteder til noen få områder på øya, samt høyden på bygningene.
Han sto den surrealistiske bevegelsen nær og vendte tilbake til Lanzarote etter et opphold i USA (1964-1966) på invitasjon fra Nelson Rockefeller. Fra 1970-tallet og utover kom kreativiteten hans til uttrykk i en rekke forbløffende arkitektoniske prosjekter som smelter inn i landskapet eller inkorporerer naturlige elementer.
Første stopp: Jardín de Cactus. Ta LZ-2 mot Areciffe, og deretter LZ1 nordover. Denne lille perlen er Manriques siste kreasjon (1990), etablert på tomten til et nedlagt steinbrudd. En trapp fører deg ned i et stort grått hulrom, som minner om et krater, men som også er en gigantisk versjon av hulrommene der Geria-vinrankene vokser. Når du er kommet inn, kastes du inn i et merkelig univers befolket av over 7000 kaktuser. Mer enn 1000 forskjellige arter, som vi ikke engang visste eksisterte, er representert!
Tilbake på LZ-1. Noen kilometer lenger nord, forbi Punta Mujeres, ligger de enda mer forbløffende Jameos del Agua. Stedet er bygget opp rundt en vulkantunnel med åpninger - som følge av en delvis kollaps av hvelvet - som gir naturlig tilgang. Manrique har etablert en bar-restaurant her, som ikke bare er åpen på dagtid, men også på kveldstid fra torsdag til lørdag, med levende musikk.
En liten underjordisk innsjø er hjemsted for flere endemiske arter, blant annet de fantastiske gjennomsiktige blindkrabbene som har blitt symbolet på stedet. Når vi klatrer opp på den andre siden av innsjøen, forlater vi den litt uhyggelige atmosfæren i denne underjordiske verdenen for å oppdage et flott, plettfritt hvitt basseng med blålig vann som er mye mer innbydende - i hvert fall for mennesker! Da Rita Hayworth, som hadde møtt Manrique under et opphold i Amerika, oppdaget stedet, skal hun ha utropt det til verdens 8. underverk.
Jameos des Algua utgjør faktisk bare en liten del av denne kilometerlange vulkantunnelen! Bare 1 km vestover (på LZ-204) ligger inngangen til La Cueva de los Verdes, hvor du kan besøke en del av tunnelen som består av over en kilometer med overlappende gallerier. Veggene i grotten er utsmykket med flere fargenyanser, noe som gir den et spesielt spektakulært utseende.
Når du fortsetter langs veien, kommer du til dagens siste stopp, Mirador del Río. Utsiktspunktet ligger på en 475 meter høy klippe med utsikt over Chinijo-skjærgården, og ble bygget av Manrique inne i klippen. En panoramabar og en utendørs plattform gir en fantastisk utsikt over naboøya La Graciosa.
Hvis du ankommer etter at stedet har stengt, eller hvis du fortsatt har tid, kan du gå rundt adkomsten til Mirador (mot øst) til den store radioantennen. Også herfra kan du nyte et blendende panorama. Restene av de militære installasjonene stammer for det meste fra andre verdenskrig, men noen av dem kan dateres tilbake til den spansk-amerikanske krigen i 1898.
Hvor kan man spise?
Et av øyas beste spisesteder er La Tegala, som drives av kokken German Blanco. Eller den panoramiske restauranten Altamarde på Arrecife Gran Hotel, øyas eneste høyhus.
Dag 3 - Fly til Tenerife og oppdagelse av Teide-parken
Med mindre du er spesielt morgenfrisk, nøyer vi oss med frokost i solen før vi drar til flyplassen og flyr til Tenerife - Binter Canarias har avgang rundt kl. 11. Vi lander i Los Rodeos (Tenerife Nord, TFN) og setter kursen mot Teide-parken via TF-24-veien, Carretera Dorsal.
Vi befinner oss snart i skogen, og det er vanskelig å forestille seg at alle disse trærne snart skal vike for et nesten helt mineralsk landskap. Men høyden er fortsatt bare rundt 900 meter ved La Esperanza, mens den når nesten 2400 meter ved Caldera de Las Cañadas.
Ved Las Raíces, like etter krysset (ca. 5 km etter La Esperanza), ligger det en bar/grill som gir mulighet for en lunsjpause blant trærne. Det er ikke så lange avstander, men tempoet er selvsagt moderat på denne svingete veien.
Og selvfølgelig er det mulig å stoppe opp for å beundre utsikten fra de ulike utsiktspunktene langs veien. De mest kjente er Chipeque og Chimague, som nås fra samme vei og er plassert på hver sin side av åskammen, slik at du kan se begge sider av Tenerife. Fra Chimague kan du se naboøya Gran Canaria, mens du fra Chipeque kan skue utover La Orotava-dalen.
Når du kommer inn i Teide-parken, vil du legge merke til flere merkelige hvite bygninger på et høydedrag. Dette er Teides astronomiske observatorium, som huser teleskoper fra astrofysiske institutter i flere land. Observatoriet er åpent for besøkende, men må bestilles på forhånd (3 besøk per uke, kl. 12.00).
Noen kilometer lenger fremme, i El Portillo, finner du besøkssenteret (stenger kl. 16.00) og utgangspunktet for flere fotturer. Utstrekningen av Teide naturpark, som står på UNESCOs verdensarvliste, sammenfaller i hovedsak med den gigantiske Las Cañadas-kalderaen. En caldera er en sirkulær fordypning som oppstår når en vulkansk bygning kollapser.
Las Cañadas-calderaen (cañada betyr "pass" på spansk, eller "transhumanssti" i dette tilfellet) ble dannet for rundt 160 000 år siden. Selv i dag finnes det ulike teorier om hvordan den oppsto: et vertikalt kollaps eller et massivt sideskred, i likhet med de som tidligere dannet de nærliggende dalene La Orotava og Güímar. Uansett trenger man ikke å være geolog for å bli imponert av dette landskapet, som er verdig en fantasyfilm. De var også bakteppe for filmen One Million Years B.C. fra 1966, med den sexy Raquel Welsh i hovedrollen, og mer nylig for Clash of the Titans (2010).
Etter El Portillo kan du stoppe ved Minas de San José, et gammelt pimpsteinsbrudd som ble sprengt ut av vulkanen Montaña Blanca. Dette grusområdet i gule og lysegrønne nyanser er helt unikt, og du vil forundres over plantene som vokser her og der, spesielt når de blomstrer om våren.
Det er sannsynligvis for sent å ta taubanen opp til Teide-toppen (siste oppstigning kl. 16.00), så vi foreslår at du overnatter på parador i parken og bestiger Teide neste morgen. Da kan du nyte parken i kveldslyset. Rett overfor hotellet ligger Roques de García, klippeformasjoner med fantastisk utsikt over Ucanca-sletten nedenfor. En av steinene danner en naturlig plattform som innbyr til selfies.
Du kan fortsette langs veien TF-38 til parkgrensen eller litt lenger inn i Corona Forestal før du snur tilbake: Etter hvert som du går nedover, dukker trærne opp igjen og danner en skog der det grønne står spektakulært mot den antrasittfargede bakken. Starten på TF-21-veien ned til Vilaflor byr også på interessante utsikter.
Hvis du overnatter på Parador, bør du velge et superior-rom eller en juniorsuite med balkong og utsikt over Teide. På fredagskvelder kl. 22.30 arrangerer hotellet astronomiske observasjoner. Hotellet har også et lite innendørsbasseng (åpent fra kl. 08.00 til 22.00) og en badstue.
Parador de Cañadas del Teide
Las Cañadas del Teide, 38300, Santa Cruz de Tenerife, Spania
Forstå Tenerifes geografi.
Dag 4 - Teide taubane og Masca-veien
Denne morgenen tar du taubanen opp til 3550 meters høyde på 8 minutter (vær oppmerksom på sterk vind, den kan være stengt - sjekk dagen før). Utsikten fra stasjonen er allerede spektakulær.
For å nå toppen av Teide (3718 m), den høyeste i Spania, må du fortsette til fots fra den øvre stasjonen, men dette er bare mulig med en tillatelse som er reservert på forhånd. Alternativt kan du ta den enklere, ubegrensede ruten til Mirador de Fortaleza (ca. 25 minutter).
pparu etter dannelsen av calderaen er Teide-vulkanen nå i dvale. Det siste store utbruddet fant sted på den nærliggende vulkanen Pico Viejo i 1798. Temperaturen er selvsagt lavere enn nedenfor, og Teide er dekket av snø om vinteren. Hvis du føler deg modig, kan du bestemme deg for å gå ned igjen, men vær oppmerksom på at det tar rundt 4 timer. Ta i så fall med passende fottøy og klær.
Sent på morgenen eller tidlig på ettermiddagen forlater vi parken og setter kursen mot vestspissen av Tenerife, der Teno-massivet ligger. Ta TF-38 til Chio, og deretter TF-375 til Santiago del Teide. Veien TF-436, som går gjennom landsbyen Masca og slynger seg gjennom Teno-massivet, er spesielt pittoresk.
Like etter Masca er kafeteriaen på Mirador de la Cruz de Hilda et ideelt sted å ta en pause. Etter Mirador de Baracán, som ligger på åsryggen, går veien nedover mot El Palmar-dalen. I dalen er det mindre spektakulært: Hvis det er sent og du har valgt å overnatte i nærheten av Guía de Isora eller Costa Adeje, kan du benytte anledningen til å snu.
Frem til 1706 var Garachico (sett ovenfra på dette bildet) en viktig havn for eksport av Malvasia-vin. Men et utbrudd i Montaña Negra, ca. 8 km lenger sør, ødela store deler av byen. Blant bygningene som overlevde utbruddet, er det tidligere San Francisco-klosteret (1524) det eldste. Castillo San Miguel (1575 ),som lå ved sjøen og beskyttet havnen mot pirater, ble også skånet av lavastrømmene. Lavastrømmene ødela havnen fullstendig og satte en stopper for byens velstandsperiode. Samtidig skapte de naturlige bassenger (bildet), som i dag er en svært populær attraksjon. En naturlig versjon av evighetsbassenget.
Flyreiser til Lanzarote
Med Vueling, fra Paris Orly (ORY)
- direktefly på lørdager (3t50) - via Barcelona, hverdager (5t25)
Med Jetairfly, fra Paris CDG, mandager og lørdager (4 t)
Med Ryanair, fra Beauvais (BVA), torsdager frem til slutten av oktober 2015
Flyreiser til Tenerife
Med Easyjet, fra Paris CDG, tirsdager og lørdager
Med Iberia, fra Paris Orly (ORY), lørdager
Med Ryanair, fra Beauvais (BVA), onsdager og søndager
Nyttige lenker (Lanzarote)
- For all turistinformasjon: centrosturisticos.com
- arrecife flyplass (ACE)
Nyttige lenker (Tenerife)
- Teide taubane nettside
- Bestill tillatelse til å gå opp til toppen via nasjonalparkenes nettsted
- Bestill et besøk til observatoriet via volcanolife.com
Hvor du kan overnatte
I nærheten av Guía de Isora, sør for Playa San Juan, ligger Ritz-Carlton Abama. Dette enorme feriestedet med egen golfbane har flere restauranter, deriblant to med Michelin-stjerner: Kabuki (1*), som vi testet, og M.B. (2*), restauranten til den berømte baskiske kokken Martín Berasategui. Hotellet Ritz-Carlton Abama består av en hovedbygning, et "citadell" i maurisk stil som huser flere av restaurantene, samt noen av rommene og suitene, og en rekke villaer som ligger i skråningen som fører ned mot havet. Vi anbefaler å leie et rom - eller en suite - i en av Tagor-villaene: På den måten kan du nyte godt av de mange mulighetene som finnes på feriestedet, samtidig som du får en mer intim atmosfære. Hver gruppe villaer har sitt eget svømmebasseng reservert for voksne, omgitt av en hyggelig hage. Fra 150€/natt (Citadelle-rom) og 260€/natt (Villa Tagor-rom).
Ikke langt derfra, ved siden av Alcalá, ligger RedLevel på GranMelia Palacio de Isora, et ekte feriested i feriestedet, som også tilbyr svært luksuriøse rom, hvorav noen til og med har en terrasse med boblebad. Red Level har dessuten sitt eget svømmebasseng, i tillegg til det enorme bassenget på hovedresortet. Høydepunktet: Garden Villas (800 €/natt) tilbyr 600 m² boareal, inkludert et privat basseng. Rommene på Red Level koster fra 200 €/natt.
Hvis du skal tilbake til Costa Adeje, finnes det to andre muligheter. De luksuriøse Royal Garden Villas, som også ligger ved siden av en golfbane. De 11 villaene, som varierer i størrelse fra 140 til 360 m², har alle sitt eget basseng, i tillegg til et hovedbasseng og et overdådig spa. Fra 300 € per natt.
Og Gran Hotel Bahia del Duque i kolonistil, som også tilbyr et eksklusivt utvalg av eksklusive villaer og et vakkert spa med termisk kretsløp. Fra €250 for et rom. Villaer fra 900 €.
Gran Hotel Bahia del Duque
Av. de Bruselas, s/n, 38660 Costa Adeje, Santa Cruz de Tenerife, Spania
Dag 5 - Slapp av i ditt eget hjem før du går om bord i flyet
Siste dag på Kanariøyene, med fly hjem på ettermiddagen. Etter de foregående travle dagene ser vi frem til å nyte feriestedet om morgenen.
Fra Guía de Isora tar det en halv time å komme seg til Reina Sofia-flyplassen på Tenerife Sør (TFS) og 1 time og 15 minutter til Tenerife Nord (TFN). De fleste flyvningene til Paris går fra sistnevnte.






















